Biblioteket mellom to kulturer: Naturvitenskap og humaniora i referansearbeidet. Referencen, nr. 2, april 2002, s. 5-8.

Digitale spørrekasser
De fleste referansespørsmål blir stilt av bibliotekets brukere mens de fysisk befinner seg på biblioteket. Men bibliotekene er normalt villige til å besvare spørsmål som kommer gjennom telefon, brev eller fax. E-post gir en fjerde mulighet. En digital spørrekasse er rett og slett en formalisering av denne muligheten: biblioteket sier seg villige til å besvare spørsmål ved hjelp av e-post.

Bibliotekarer har ofte drømt om å lagre spørsmål og svar, slik at de kunne utnytte sine erfaringer mer systematisk. Men de har sjelden tid til å skrive ned hva som foregår underveis. Straks vi tar e-post i bruk, åpner det seg nye perspektiver. E-postsystemene lagrer automatisk spørsmål og svar. De inviterer, så å si, til gjenbruk. Dersom spørsmål og svar legges i en database, kan bibliotekarene utnytte sitt tidligere arbeid. Dersom spørsmål og svar anonymiseres, kan databasen åpnes mot verdensveven. Da kan også brukerne utnytte tidligere svar.

De store nordiske landene har etablert nasjonale spørrekasser for folkebibliotekets brukere: BiblioteksVagten i Danmark, Fråga biblioteket i Sverige, Fråga bibliotekarien i Finland og Spør biblioteket i Norge. Men samtidig med bibliotekenes satsing har også andre institusjoner begynt å tilby slike tjenester. Både akademiske, pedagogiske og kommersielle fagmiljøer har fattet interesse for dette markedet.

Folkebibliotekenes nærmeste konkurrent er ikke betalingstjenestene, men de gratis opplysningstjenestene. Og den største utfordringen kommer fra de pedagogiske og de populærvitenskapelige tjenestene. Lærere og forskere er opptatt av læring og formidling. De har de samme målgrupper og de samme målsettinger som bibliotekene. Derfor er de både konkurrenter og mulige samarbeidspartnere.
Populærvitenskap og pedagogikk
Den største forskjellen er at bibliotekene tilbyr en generell tjeneste som tar i mot alle typer spørsmål, mens de faglige tjenestene er avgrenset til relevante spørsmål innenfor bestemte fagområder. Skillet går altså mellom generalister og spesialister. BiblioteksVagten gir opplysninger om 18 andre danske spørrekasser – og tre av disse dekker naturvitenskap. (Alle opplysninger gjelder mars 2002). Langt den største er Spørg Naturvidenskaben – Danmarks første elektroniske brevkasse for naturvidenskab og teknik. Denne tjenesten reklamerer med mere end 150 danske eksperter fra universiteter, forskningsinstitutioner mv..

I Norden har likevel svenskene kommet lengst i utbygningen av faglige spørrekasser. Fråga biblioteket henviser til spørrekasselisten Fråga en ekspert, som redigeres av Det svenske Skoldatanätet. Här hittar du experter inom olika ämnesområden som ställer upp och svarar på frågor från lärare och elever. Listen viser til over femti svenske tjenester med en populærvitenskapelig eller pedagogisk vinkling.

Norge er kommet kortere. Jeg har bare funnet sju populærvitenskapelige spørrekasser, og de fleste er ganske små. Den største spørrekassen drives av TV-programmet Schrødingers katt og dekker mange fagområder, men svarer bare på spørsmål i tilknytning til programmene. Det finnes store medisinske spørrekasser, men de er rettet mot et annet marked. Spør biblioteket har en liste over spørrekasser fra andre bibliotek, men henviser ikke til tjenester utenfor biblioteksektoren.

Den store overraskelsen på det norske markedet er pedagogikkprosjektet puggandplay. Dette vevstedet er knyttet til en serie undervisningsprogrammer fra norsk TV. Siden sendingene startet i september 2001 har det kommet inn nesten seks tusen spørsmål – altså ca. tusen spørsmål i måneden. Her kan norske skolebarn få svar på samme slags spørsmål som blir ivaretatt av Spørg Naturvidenskaben og av Fråga en ekspert-listen. Programmene presenterer norsk, matematikk og naturfag for skoleelever mellom 9 og 12 år.

Hver enkelt TV-sending genererer flere hundre spørsmål. Puggandplay klarer å håndtere denne spørsmålsmengden ved å benytte lærere og lærerstudenter (fra Høgskolen i Hedmark) som fageksperter. Det er altså norsk TV som står bak de viktigste satsingene på kunnskapsformidling gjennom spørsmål og svar i Norge.
Vitenskapelige spørsmål
For mange faglige spørsmål – spesielt fra barn og ungdom – kan de spesialiserte spørrekassene være et godt alternativ til bibliotekenes mer generelle tjenester. Og da er det interessant å se på hvordan spørsmålene blir besvart. Her er det en klar forskjell på de to miljøene.

1. Hej. Jeg vil gerne vide om det er rigtigt at solen på et tidspunkt vil komme for tæt på jorden eller de måske vil kolidere, hvis ja er der ca sat nogen tids alder der på.

På en vis måde ja, men det er Solen der i sin slutfase puster sig op og bliver så stor, at dens overflade formentlig vil række længere ud i rummet end den bane Jorden følger. Men det varer lidt endnu – måske 5 mia. år. (Spørg Naturvidenskaben, Danmark)

2. Hva er et lysår?

Et lysår er en lengdeenhet, lik den distanse lyset tilbakelegger i løpet av et år i det tomme rom. Dette blir ca 9 461 milliarder km. På samme måte bruker man lys-time, lys-minutt og lys-sekund. Avstanden til Månen er 1,3 lys-sekund, til Solen 8,3 lys-minutt, til Pluto 5½ lys-time. (Puggandplay, Norge)

3. Hvor stor er avstanden mellom jorden og solen? Hvor stor er avstanden mellom jorden og måne? Hvorfor er det nesten ingen kratere å se etter kometer som er krasjet på jorden?

Svaret består av pekere til 7 nettsider. (Spør biblioteket, Norge)

4. Vad kallas startpunkten för universum och när skedde den? Hur har forskarna kommit fram till detta? Vad är det som har avståndet 8 ljusminuter?

Marie Rådström skriver i sin bok ”Runt i rymden – till alla frågvisa” att ingen vet exakt hur universum har skapats, men de flesta astronomer anser att det startade med en sorts explosion, big-bang. Exakt tidpunkt är också svårt att fastställa, men astronomer anser att det borde vara för ca 10-15 miljarder år sedan. Du kan få reda på mer genom böckerna eller länkarna som följer nedan <utelatt>. Det finns även en service på nätet som heter ”Fråga astronomen” på följande adress: <utelatt> (Fråga biblioteket, Sverige)

Svar fra fagmiljøene går som oftest rett på sak og framstår som autoritative. De som svarer er trygge på sin respons. Svar fra bibliotekene er ofte mer forsiktige. Brukeren blir hyppigere henvist til bøker og nettsider om emnet. De må altså gå en runde til for å komme fram til svaret.
Vitenskap og humaniora
Stilt overfor tekniske og naturvitenskapelige spørsmål vil mange bibliotekarer svare at de ikke er spesialister. Det er ikke deres oppgave å gi faktiske svar på slike henvendelser. Jeg forventer ikke at folkebibliotekarer skal være spesialister på astronomi, biologi og ingeniørfag. Men jeg synes å merke at bibliotekarene opptrer sikrere og mer autoritativt på andre fagområder: kunst, historie, geografi, litteratur. De er ikke hjelpeløse i sin alminnelighet. Det er naturvitenskap og teknikk som volder besvær – ikke fagkunnskap i og for seg.

5. Jag undrar om ni vet när Shakespeares far dog? Någonstans läste jag att han nyss dött när Shakespeare skrev Hamlet.

William Shakespeares far John dog 1601. I kyrkboken för Holy Trinity i Stratford noterades 8 september 1601 begravningen av ”Mr. Johannes Shakespeare”. Hans mor, Mary Arden, dog 1608. ’Hamlet’ skrevs förmodligen 1601, även om det finns en viss osäkerhet om det exakta årtalet, uppgifter talar om perioden 1599-1601. Förövrigt dog Williams och Anne Hathaways son Hamnet 1596. … (Fråga biblioteket)

6. En norsk kommune er i besittelse av en del keramikk/porselensgjenstander. Disse er merket med en krone over stor N. Hvilken fabrikk er dette?

I Håndbok for porcelænsamlere (1977, s. 157-158) finner jeg flere porselensmerker som passer til denne beskrivelsen: Neapel og Doccia, Italia og Volkstedt-Rudolstadt, Tyskland. Det er imidlertid markante forskjeller mellom disse merkene. Jeg vil foreslå at dere sammenligner med illustrasjonene i den nevnte boken: Håndbok for porcelænsamlere / Ole Hæstrup. – København : Lademann, 1977. … (Spør biblioteket).

Slike spørsmål turneres elegant, mens helt elementære fakta i astronomi – at avstanden mellom jorda og sola er 8 lysminutter = 150 millioner km – virker utilgjengelige.
Konklusjon
Disse inntrykkene får jeg bekreftet ved mer systematiske analyser av spørsmål og svar. Samtidig ser vi at det vokser fram tilbud som kan erstatte biblioteket på mange fagområder – spesielt innenfor naturvitenskap. Disse tjenestene gir autoritative og umiddelbare svar – og har forøvrig ofte brukervennlige systemer for browsing og gjennfinning i spørsmålsarkivene.

Skillet er ikke skarpt. Bibliotekene kan også gi gode faktiske opplysninger, mens de faglige tjenestene også kan henvise videre. Men tendensen er klar. Folkebibliotekene er preget av en humanistisk kultur. Dette slår også ut i referansearbeidet. Brukere som stiller tekniske og naturvitenskapelige spørsmål, får lengre vei til svarene enn de som stiller spørsmål innenfor en bred humanistisk kultur.

Utfordringen er tydelig. Spør biblioteket besvarer 3-4 tusen spørsmål i året, eller 10-12 spørsmål pr. dag. Ca. 1/3 av spørsmålene – altså 3-4 spørsmål om dagen – kommer fra skoleelever. Puggandplay håndterer det tidobbelte – men tjenesten forsvinner når programmene slutter.

Hva bør bibliotekene gjøre? Fortsette som før? Henvise brukere til de faglige tilbudene? Eller sørge for teknisk og sosial integrasjon med spesialistene – med felles grensesnitt og felles kunnskapsbaser? Den eneste som kan svare på dette spørsmålet er den jevne alminnelige bruker. Hvis de skifter kunnskapsleverandør, bør bibliotekene ta signalet på alvor. Vi har ikke monopol på gratis folkeopplysning.